Vinner Drammen kampen om arbeidskraften?

Kanskje. Men det avhenger av at både kommunen og næringslivet tar arbeidskraftmangelen på alvor og spiller kortene rett. Denne utfordringen gjelder selv om tollmurer og børsfall i øyeblikket drar oppmerksomheten mer mot resesjon og ordretørke.

Å skaffe gode folk til næringsliv og offentlig forvaltning kan være vanskelig i dag, men vi vet at det blir mer utfordrende i årene som kommer. Det er del av en nasjonal og vestlig trend som skyldes blant annet demografi – flere går ut av arbeidslivet enn dem som kommer inn, spesialisering som følge av de siste tiårenes globalisering (som riktignok har møtt veggen) og en rivende teknologisk utvikling. I tillegg har det siden 2022 kommet til en geopolitisk dimensjon gjennom at Norge og Europa må bruke mye mer folk og penger på å bygge opp et militært og sivilt forsvar mot et aggressivt Russland, og med mindre hjelp fra USA.  

Litt forenklet kan vi si at det må være et politisk ansvar at Drammen og regionen er et godt og funksjonelt sted å leve og drive næring, og det er bedriftenes ansvar at de tenker langsiktig når det gjelder å utvikle medarbeidere, slik at de både blir mer kompetente i forhold til hver enkelt bedrifts behov og liker seg på arbeidsplassen.

Men vi må nok gjøre noen taktomslag slik at vi blir mer konkurransedyktige i et arbeidsmarked som kommer til å mangle arbeidskraft. Det gjelder både bedriftene og kommunen.

Kompetansemangel i Viken

For å støtte oss til relativt lokale tall som beskriver problemstillingen, så sier eksempelvis 63 prosent av bedriftene i Oslo og det som tidligere var Viken at de sliter med et udekket kompetansebehov. (NHOs kompetansebarometer 2024). Og dette er altså før vi for alvor har begynt å pumpe penger inn i en forsvarsindustri som sammen med det militære forsvaret legger grunnlaget for 17.000 sysselsatte. Og vi vet at en stor bedrift i vårt nærområde, Kongsberg Defence & Aerospace vil ekspandere kraftig som følge av økte forsvarsinvesteringer, og vi vet at forsvarsindustrien særlig vil etterspørre fagarbeider og ingeniørkompetanse som det allerede er mangel på i vårt område.

Litt forenklet kan vi si at det må være et politisk ansvar at Drammen og regionen er et godt og funksjonelt sted å leve og drive næring, og det er bedriftenes ansvar at de tenker langsiktig når det gjelder å utvikle medarbeidere, slik at de både blir mer kompetente i forhold til hver enkelt bedrifts behov og liker seg på arbeidsplassen.

Mindre saktegang

Vi som driver med rekruttering i det daglige har i løpet av det siste drøye året opplevd oftere og oftere at kandidater «låses inn» geografisk på godt og vondt. Det er jo fint så lenge det finnes folk med relevant kompetanse i nærområdet. De er mindre tilbøyelig til å stikke til for eksempel Oslo for å jobbe. Men det gir ofte også en mindre dam å fiske i for å finne kandidater med spesialkompetanse utenfor byen og regionen. En viktig grunn til dette er selvsagt trafikksituasjonen, som det er skrevet mange spaltemeter om i herværende avis, og som ikke trenger videre utdyping. Men tog som står kombinert med køer på både på E-18, tilførselsveger og internt i Drammen gjør at byen vanskeligere får tak i kompetanse utenfra, om den ikke er tilgjengelig her. Det må derfor tas grep for å få en bedre flyt i fremkommelighet, hvis ikke vil en dårligere flyt av kandidater sammen med forsvarsløft og generell kompetansemangel bremse utvikling og økonomisk vekst, og følgelig også velstandsutvikling. Å skyve på politiske beslutninger om veifinansiering er derfor ikke til innbyggernes beste, selv om de kan fremstå upopulære når de fattes.

At Drammen virkelig blir et godt sted å leve, også for dem som kan tenke seg å flytte hit, henger naturligvis sammen med at det er boliger å få tak i, og gjerne til en pris som kan skape en konkurransefordel mot enda mer sentrale strøk nærmere Oslo. Det virker som utfordringen er erkjent i det politiske miljøet, men det gjenstår å finne løsninger på tvers av politiske skillelinjer og med utbyggere som faktisk skal ta risiko og gjøre investeringer. Vi lever i en tid der politikere i større grad vil bli målt på løsninger og konkrete resultater enn standpunkter og debatt som ikke fører til handling. Det kan også komme «skjønnhetskonkurranser» mellom byer og regioner om arbeidskraften hvor attraktive bo- og levekår er selve konkurranseparameteren.

Mer fleksibilitet

Bedriftene selv har selvsagt et større ansvar enn politikere og offentlige myndigheter for å sørge for at de har de rette folkene som skaper konkurransekraft og vekst. Vår erfaring er at det gjøres mye godt arbeid med rekruttering i bedriftene, men i noen tilfeller er arbeidet drevet av en tro på at det er bare en helt spesiell erfaring, kompetanse og utdanning som gjør at kandidatene vil lykkes i jobben. Etter hvert som arbeidsmarkedet blir vanskeligere, sett fra arbeidsgiversiden, kunne mange vinne på å se mer etter potensial enn bare den kompetansen kandidatene faktisk har i dag. Å rekruttere med fokus på potensial krever selvsagt at man vet hvor man skal lete, og at det er en plan for utvikling av de nye medarbeiderne.

Noen bedrifter har etter pandemien blitt mer restriktive med hjemmekontor. Det er forståelig og fornuftig at det satses på å bygge kultur og team ved fysisk tilstedeværelse, men i noen tilfeller kan det se ut som arbeidsgivere glemmer at fleksibilitet også er en konkurransefaktor. Ikke minst gjelder dette når man må utenfor byen eller regionen for å finne den rette medarbeideren. Det er derfor viktig å ikke kaste all fleksibilitet og individuelle tilpasninger på båten.

Til sist: Drammen kommune har tenkt på flere av tiltakene ovenfor som politiske og kommunale mangler, likeså er mange bedrifter fremoverlente i sin rekruttering. Men vi kan med fordel gjøre noen taktomslag slik at vi blir mer konkurransedyktige i et arbeidsmarked hvor det er helheten som teller. Mennesker lever hele liv.