Tenker nytt for å skape trivsel

Drammen Helsepark har som mål å bli et godt sted å jobbe og leve. I Oslo ønsker en boligutvikler å skape mer velfungerende nabolag. Nå settes mennesket i sentrum.

På Brakerøya i Drammen planlegges det som kalles Europas mest komplette helse- og omsorgsklynge.

– Til den nye helsebydelen kommer det over en halv million besøkende årlig. Det er viktig at møtet med bydelen blir så godt som mulig. Nærmere 6500 ansatte og studenter skal trives på området og oppleve at stedet bidrar til at hverdagen fungerer bedre. Derfor er vi opptatt av å utvikle gode møteplasser. Både for samhandling, nyskapning og innovasjon, og i hverdagslige møter mellom folk, forteller adm. direktør Gøril Bergh i Drammen Helsepark.

Nyskapende næringspark
– For besøkende blir det ulike tilbud på gateplan, som serveringssteder, apotek, blomsterbutikk, treningssenter, dagligvare og andre butikker som passer i helseparken. Dette kommer i tillegg til etableringer innen utdanning, konferanser, hotell, behandlingstilbud og det du regner med å finne i en nyskapende næringspark for helse og omsorg, sier hun. 

Bærekraft blir sentralt i prosjektet. Det skal byggene, fasadene, linjene og strukturen bidra til. Kjøling fra sjøvann gir lavere energiforbruk. Ny teknologi skal optimalisere driften av byggene. I tillegg kommer grønne tak som kan holde på store nedbørsmengder.

Miljøprofil og gjenbruk
– Drammen Helsepark har en ambisiøs miljøprofil. Hos oss står sirkulærøkonomi og energieffektivitet sentralt. Helseparken skal oppfylle miljøsertifiseringen Breeam-Nor Excellent. Til grunn ligger ulike mål innen ledelse, helse- og innemiljø, energi og transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi og forurensning, forteller Gøril Bergh.  

– Vi er også opptatt av historien til Brakerøya. Byggene får navn med historisk forankring, og vi har tatt vare på 30.000 teglstein fra industrien på området som skal gjenbrukes. 

Kobler boliger og natur
I Oslo har nye boligområder som Løren, Ensjø og Nydalen blitt heftig kritisert på grunn av lite dagslys, ensartet blokkbebyggelse og dårlige uteområder. Når beboerne opplever at det bygges for tett og uten grøntarealer, betyr det at utviklerne må tenke nytt?

En som gjør det, er Anders Opsahl i Opsahl Eiendom. På Skullerud i Oslo vil han skape et godt sted å leve. 1200 boliger er planlagt. Tanken er å hente elementer fra det byplanleggere kaller «naturbania». Det innebærer å koble elementer fra naturen i bebyggelsen og oppholdsområdene.

Opsahl mener utbyggingen enkelte ganger går for fort, uten å forstå beboernes behov. Dagens bebyggelse i området kaller han «boligkapitalisme på sitt verste». – Blårussen bygger sånn. Med Excel-ark! sier han til Aftenposten.

Krever nytenkning
De nye tankene rundt utvikling av boligområder og næringsklynger gir utviklerne nye muligheter – og utfordringer. Hvis hensynet til trivsel og gode lokalmiljøer skal få større betydning i planene enn kalkyler for effektiv arealutnyttelse, må det planlegges annerledes.

Har selskapene som utvikler boligområder og næringsparker de rette folkene som trengs for å skape mer levelige bo- og arbeidsforhold for fremtidens befolkning?

– Tilnærmingen hittil har vært å bygge billigst mulig. Nå ser vi at flere legger vekt på en «menneskevennlig» bolig- og næringsutvikling, der beboerne og brukerne får større plass. Det vil kreve nytenkning og mer variert kompetanse og kunnskap. Vi tror dette vil være en viktig suksessfaktor for å lykkes i konkurransen fremover, sier Jon Steen, managing partner i AWN.

Foto Gøril Bergh/illustrasjon Drammen Helsepark fra drammenhelsepark.no