Knallhard kompetansejakt til styrene

Innen utgangen av neste år skal 8000 norske bedrifter ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Og det er bare begynnelsen. Nå gjelder det å være tidlig ute for å sikre seg de beste kandidatene.

– Bedriftene bør sette i gang arbeidet umiddelbart, for dette blir en formidabel kompetansejakt. Med en første deadline allerede ved utgangen av neste år, bør saken bli tema på kommende generalforsamling til våren, sier managing partner Jon A. Steen i AWN Executive Search.

En unik anledning
Regjeringen anslår at de nye reglene vil skape behov for å rekruttere nesten 13.000 nye styrerepresentanter frem mot 2028. Når første trinn innføres neste år blir det behov for om lag 6600 nye styrerepresentanter, de fleste av disse kvinner.

– Dette gir bedriftene en unik anledning til å kartlegge kompetansen i det nåværende styret, vurdere om det holder mål og se på hva som trengs av ny kompetanse. De nye reglene representerer en mulighet, ikke en trussel, understreker AWN-lederen.

Trinnvis innføring
Forslaget fra regjeringen innebærer at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Ifølge regjeringen er Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet. Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO.

Reglene innføres allerede neste år, og vil i første omgang omfatte rundt 8000 selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Deretter vil reglene utvides trinnvis hvert år frem til 2028, og vil da gjelde om lag 20.000 selskaper. I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Verre for «styregrossister»
Styrets rolle og bidrag til verdiskapingen er blitt stadig viktigere. Stor endringstakt innen teknologi, bærekraft, kundebehov, forretningsmodeller, sosiale medier og regulatoriske endringer stiller større krav enn før til styret og dets medlemmer.

– I sum blir styreverv mer krevende og det kan derfor bli mindre attraktivt å opptre som «styregrossist» når ansvaret blir større og arbeidsmengden øker. Styreverv er ikke spesielt godt betalt i forhold til arbeidsbyrde og ansvar. Bedriftene må være forberedt på at dette kan tvinge frem en forventning om høyere honorarer, sier Jon A. Steen. 

Kamp om de beste hodene
Når så mange bedrifter skal stokke om på styrene sine samtidig, vil det bli krevende å finne kandidater som kan oppfylle kravene til kjønnssammensetning og nødvendig kompetanse. Derfor gjelder det å være tidlig ute for å kapre de beste. Bedriftene blir nødt til å gå utenfor sine vanlige nettverk, og vil ha god nytte av profesjonell bistand.

Aktivt forhold
Regjeringen påpeker at den langsiktige effekten for det enkelte foretaket avhenger av hvordan styrene settes sammen og ledes. «Det kan blant annet handle om foretakene har et aktivt forhold til hvordan styret skal arbeide, hva som skal være styrets rolle og hvordan styret bør være sammensatt», heter det i regjeringens pressemelding.

Bildet: Fra venstre LO-leder Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO. (Foto: regjeringen.no)